Torsdag - Fredag; tur til Solöya

Her er et bilde av noen av de 50 000 pilgrimene som drar til Copacabana og Solöya i forbindelse med Paasken. Köer over flere kilometer med folk som reiser i dagesvis - sterke i troen.


Vi hadde planlagt aa reise rett til La PAz, men vaar sjaaför maatte hente bussen först. Det viste seg aa vaere mer komplisert enn han hadde tenkt. Byen var avsperret for innkjöring og han slet med aa faa tillatelse av politiet til aa komme fram til hotelle for aa hente oss. Etter en times venting fikk vi beskjed om aa gaa noen kvartaler oppover i byne saa skulle han hente oss der.
Paa turen tilbake til La Paz mötte vi tusenvis av pilgrimer til fots, paa sykkel eller i bil paa vei til Copacabana. Vi kjörte heldgvis mot strömmen og det var vi svaert glade for. Paa fergekaia var det kilometer med kö. Helgeutfarten over Boknafjorden blir ingenting i forhold til dette, men Bolivianere er taalmodige og det saa ut som om de tok det med stor fatning.


Paa kvelden da vi var tilbake paa Casaen hadde vi planlagt aa se langfredagsopptoget ved en av de lokale kirkene. Det ble vi desverre for seine til. Vimaatte faa ioss noe mat og det tok lenger tid enn planlagt og opptoget var over för vi var tilbake.


Vel tilbake i Copacabana City, möter vi det aarlige paaskeopptoget av pilgrimer. Her et av innslagene.

Fredagen tok vi ut litt over kl9.00 og baaten satte kursen mot Copacabana.
Da vi kom til Copacabana bar byen preg av tusenvis av pilgrimer som var kommet dit i löpet av det dögnet vi hadde vaert borte. Guiden fortalte at byen til vanlig har ca8000 innbyggere. I paaskehelgen regnet de med at i alle fall med 20 000 ville komme til byen. De fleste skulle sove ute under en presenning eller i telt. Detvil vitroer ganske kaldt naar nattetempraturen naermer seg 0 grader.Byens overnattingssteder kunne ikke gi plass til alle.

Paa vei ned til baaten fredag langs trapper som Inkaene laget- imponerende. Her er Sissel ved siden av et springvannsystem med tre vannkilder. Inkaene var ingeniörer.

Vel fremme, ganske trötte, höyden tar paa, men det er sol paa terassen utenfor "hostellet", Cola, Coca-te og annet i glassene, saa vi kommer oss. Om natten hadde vi 5 timers tordenvär, og vi ble vekket av rautende esel, og lyder fra lamaer og griser.

Noen var etterhvert trötte og önsket aa reise tilbake til Casa i La Paz, men det var ikke noe alternativ da klokka begynte aa bli mange. Og heldigvis saa fikk vi en god opplevelse paa toppen der vi skulle bo. Sengene, sengetöyet, doen og maten var ikke akkurat norsk standard, men de fleste sov greit og ble rimelig mette. Vi fikk en flott ettermiddag da regnet lettet og sola steikte i 3900 meters höyde. Vi hadde fantastisk utsikt og koste oss paa terassen der. Litt handling i de lokale bodene ble det ogsaa tid til. Vi traff blant annet to tröndere paa tur, som overnattet samme sted som oss.
Vi slet med aa komme oss opp til overnattingsstedet, mens lokalbeforkningen strente forbi oss med full oppakning. Bolivianerne er utrolig sterke og arbeidssomme. I tillegg til egne krefter bruker de esel og lamaer til transport av varer. Mye av vannet maa baeres opp fra en kilde ned mot sjöen.

Om morgenen vaaknet vi av flere esel som "skreik". Den som ikke har hört det har noe til gode. En opplevelse.

Siste del av oppstigningen til stedet der vi overnatter paa Solöya - Yumani.

Vi har värt innom inkahövdingens borg paa sydsiden av Solöya - Pilkokaina, og möter denne blide, men fattige piken som vi snakker litt med, og som vanlig gir litt av vaar overflod.

Paa nordsiden av Solöyafinner vi fjellformasjonen som ser ut som et pumahode som har gitt navnet "TITIKAKA" paa den 8000 km2 store innsjöen. Her finner vi offerplasser og tempelruiner etter inkahövdiner.

Saa bar det oppover bakke, og det var tungt for mange av oss. Vi var innom ruinene til Inkakongens slott og saa mange indianer symboler paa veien. Det begynte aa regne saa vi som akkurat hadde blitt törre i rumpa etter aa ha sittet paa et vaatt sete i baten ble skikkelig vaate paa buksa og i skoene. Vi tuslet saa tilbake til baaten der vi inntok lunsjpakken vi hadde faatt med oss fra restaurantern i Copacabana.

Her er vi paa vei til "Soltempelet" paa nordsiden av öya. Vi handler litt varme klär, det bli snart uvär.

Her er vi kommet i land paa nordsiden av Solöya, paa et sted som heter Challapampa.


Torsdag morgen hentet Mioses og Juan Carlos oss til baattur til Solöya. Vi var litt skeptiske til baaten og mangelen paa redningsvester, det var bare fire vester til 13 personer i baaten. Vi ble forsikret om at de skulle hente flere redningsvester paa Maaneöya, men vi saa ingen flere vester paa turen. Vi holdt oss heldigvis langs land mesteparten av turen.

Etter en vel 2 timers tur gikk vi i land og var innom landsbyens museum. Der hadde de mange gjenstander fra en landsby like ved som dykkere hadde oppdaget paa 1990-tallet. Titicacasjöen har steget i vannnivaa og denne landsbyen hadde blitt liggende under vann da det hadde steget.